Trond Sternhoff – en bauta på Olaussens Metall: – Jeg er ikke så opptatt av stillingstitler

Neste år fyller Trond Sternhoff 60 år. I nesten tre fjerdedeler av livet sitt har han jobbet i familiebedriften, Olaussens Metall. – Det er en fantastisk livsstil.

– Jeg begynte som 16-åring. Skolen var ikke det helt store, så faren min spurte om jeg ikke ville begynne å jobbe heller. Det ville jeg, og siden har jeg ikke sett meg tilbake, forteller Trond.

Kjært barn har mange navn

Trond er Kjell Sternhoffs storebror. Det skiller under halvannet år mellom dem. De to tette brødrene er fjerdegenerasjon på Olaussens Metall.

– Det er en fantastisk plass å jobbe, og egentlig mer en livsstil, sier Trond.

Eventyret startet for 96 år siden, da Martin Olaussen etablerte Olaussens Metall. Sønnen Edgar overtok deretter, og i 1965 var det Edgar sin nevø og Martins barnebarn, Egil Sternhoff som fikk sjefsansvaret. På 90-tallet begynte Egils yngste sønn, Kjell i familiebedriften – og overtid etter hvert som sjef. Trond har hele tiden jobbet ved hans side, i ulike stillinger.

– Jeg begynte på støperiet og der var jeg i over 25 år. Så gikk jeg over på lager og logistikk, hvor jeg hadde ansvar i mange år. Da Marius Fiskaaen var klar for større oppgaver, ga jeg stillingen over til han. Så ble det mer kontor og salg på meg, forteller Trond, som i likhet med de andre på Olaussen – også fungerer litt som potet, og trår til der det trengs.

– Jeg er ikke så opptatt av stillingstitler. Jeg er HMS-ansvarlig på papiret, ellers har vel ikke stillingen min noe navn, nikker han lattermildt.

Ryddig kar

Han er sin brors rake motsetning, det tar det ikke lange tiden å oppdage. En prat om seg selv og sin rolle på Olaussens Metall, er noe Trond forbereder seg til. Med nedskrevne punkter og gjennomtenkte poeng.

– Jeg liker å være forberedt ja. Overlater egentlig lite til tilfeldighetene. Kjell er mye er lik pappa. De har begge gjort en god jobb med å profilere og fronte Olaussens Metall. Jeg holder meg mer i bakgrunnen. Det har alltid vært mindre snikk snakk med meg, og helst bare jobb, forteller Trond Sternhoff.

Når en går rundt i lokalene til Olaussen i Ørpetveitveien, så legger en raskt merke til at det er uvanlig ryddig og rent der. Særlig med tanke på at de driver med tungindustri. En bragd som Kjell gir Trond mye av æren for.

– Trond har kontroll på alt. Vi er alle opptatt av å ha det ordentlig og fint rundt oss, men jeg gir mer beskjed om hva jeg mener bør bli gjort. Trond ser til at det blir fulgt opp, kommenterer han.

Plikt å lære videre

Selv om stillingsinstruksen sier lite om det, tar også Trond mye lederansvar i den daglige driften. Han tar imot skoler og elever, prater om Olaussens Metalls virke, følger opp både ansatte og lærlinger, og gjør det han kan for å følge dem gjennom «Olaussen-skolen».

– Vi bryr oss lite om hva som står på karakterutskriften eller CV-en til de som kommer til oss. Det viktigste for oss er gode verdier, riktig innstilling og stå-på-vilje. Vi forventer at alle jobber hardt og i team. Jeg har gode medarbeidere som har bedriften under skjorta. Det er fantastisk å se. Jeg kan til og med dra på ferie nå, uten å stresse med hva som venter meg når jeg kommer tilbake, sier Trond.

Han roser mer enn han kjefter. Men han er altså også opptatt av å få igjen i andre enden. Det handler om å utvikle gode prosessmedarbeidere, påpeker Trond Sternhoff.

– De skal bry seg om alle rundt seg, ikke bare seg selv. Ser jeg noen som sitter og kikker ned på telefonen sin mens andre jobber, så ber jeg dem finne en kost, om de har lite å gjøre på. Og er det noen som alene står med noe tungt, så skal den førstesom ser det tilby seg å hjelpe. Ingen skal måtte spør om hjelp i slike situasjoner, der skal vi rundt være våkne. Og det skal være en selvfølge at vi trår til, sier han.

Stolt far og bestefar

Å tilegne seg gode vaner og verdier på jobb, gjør en også til et bedre menneske ellers, mener Trond.

– Helt klart. Og det er et ansvar vi eldre har i forhold til de unge. Vi må gå foran som gode eksempler – og vi må lære dem. Denne mentaliteten hadde pappa, og Kjell og jeg har videreført den.

Trond tar også med denne måten å tenke på hjemme. Han og kona Connie har to døtre; Helene og Ida. For ni måneder siden kom også første barnebarn, Gustav til verden.

– Vi har lært ungene våre verdien av å jobbe hardt. Det får en alltid igjen for. Og det har de jammen gjort også.

Ida har studert fire år i London og drar nå videre til Australia, der bærekraft står på planen.

Helene er politi og jobber innen etterforskning i Haugesund.

– Jeg er veldig stolt av barna mine, smiler Trond.

Og stolt er han også av lille Gustav. Da kjønnet på barnet ble avslørt,

satt Trond på ei strand i Spania sammen med mamma Gerd.

– Jeg felte en tåre og to. Det er helt fantastisk å være bestefar, og utrolig stas at det ble en gutt, sier han.

Fra fengsel til kjærlighet

Kona Connie får også rosende ord. De to har vært gift i 29 år. I 1989 traff de hverandre. Helt tilfeldig, og ganske så utradisjonelt.

– Hun er fra Vestby. Vi møttes i London, der jeg var på guttetur for å se fotballkamp og Connie var på skoletur. Det ble festlig utpå kvelden, og en av kompisene mine stjal hatten av en forbipasserende politimann. Noe han naturligvis satte lite pris på. Det endte med at jeg blandet meg inn for å megle. Men så røk vi inn i kasjotten begge to. Der ble vi sittende noen timer. Da vi endelig slapp ut og kunne dra til hotellet vårt, satt Kjell og gjengen der, og Connie var blant dem, forteller Trond.

Kort fortalt, endte det med et avstandsforhold etter Englandsturen, så flytta Connie vestover og inn med Trond i 1992.

– Det var jammen godt at hun fortsatt ville prate med meg etter fengselsoppholdet, avslutter Trond Sternhoff lattermildt.